søndag 16. mai 2010

Kyrkjesteinen

Oppe på kanten av Skorgeurda, der djupurda byrjar, ligg det tre store steinblokker inn til kvarandre. Dei ruvar over dei andre store steinane i urda. Og oppe på den flate toppen av den største blokka vaks det i min barndom ei vindskeiv furu.
No var ho ikkje åleine lenger, såg det ut til nedanfrå.
Steinane, eller steinen - for dei går under fellesnamet Kyrkjesteinen - har i alle tider farga fantasien til folket i bygda.


Og fortellinga er at oppe på fjellet bak urda, oppe mellom Blåfjellet og Bjørnastighornet, stod det eingong i tida eit fjell som bar namnet Parishornet.
Men ein dag fall dette fjellet og skapte Skorgeurda, som strekker seg frå toppen av fjellsida og heilt til fjøra.
Restane av raset held fram på fjordbotnen bortover mot andre sida av fjorden, og må skapt ei veldig flodbylgje den gongen fjellet fall.
Men oppe på flata der Kyrkjesteinen står, skal det ha vore busetnad. Segna fortel om ein munkegard som forsvann under steinane. Men hanen berga seg inn i kornbingen, og overlevde. Folk kunne høyre den gale nede i urda i fleire år etter raset.


I min barndom rekna eg det for ei kjempebragd av meg, første gongen eg overvann mi eiga redsle, og kleiv opp klyfta mellom to av steinane, og opp på steinen. Skulekameratane hadde vore der mange gonger alt, før eg våga prøve.
I dag er steinen mykje nytta til klatretrening, og der er hengt opp ein stige på steinen. Det gjer tilgongen lettare til toppen av steinen, enn då vi måtte klive opp klyfta.


Eg var der saman med tre borneborn og ei datter på ettersomaren i fjor. Ynskte å vise dei steinen. Men dei unge romsdalingane var meir opptekne av å plukke blåbær, enn mi fortelling om urda og steinane.
Så vart livet mitt brått og uventa endra, men sist veke var eg der igjen.
Stien eg gjekk lett i fjor, var mykje tyngre denne gongen.

Stien opp gjennom urda vitnar om å vere meir brukt enn då eg var skulegut. Han er veltrakka. Og rundt steinen har skogen vorte tettare. Då eg prøver å få eit bilete av steinen, er det tre i vegen alle stader. Så når trea får si grøne drakt, vil han nok verte gøymd bak lauvdekte tre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar