mandag 22. desember 2014

22.desember 2014

Mellom drivande regn og sluddbyger denne morgonen opna det seg ei revne i skylaget. Medan vinden dreiv denne revna austover, dukka det med eit opp ei lysane sky på den klåre himmelen i revna. Ei stund var ho synleg før skyene igjen dekte holet i skydekket, og alt var attende til året sin mørkaste og kortaste dag, med drivande nedbørsbyger. Kanskje var skya eit teikn på at no går det igjen mot lysare dagar. Kl.00.03 snudde sola, seier mi kjære, som har greie på månefasar og slikt. Det har vore ein mild desembermånad så langt her i fjordbygda, men no vert det meldt oppklårning, nordaustvind og fleire kuldegrader i juledagane. Sjølve skal mi kjære og eg ut på ferdavegar i morgon. Gjennom lange tunnellar, langs fjordar, over fjell, under brear og gjennom tronge dalar mot sør. Til fagre Sogn for å feire jula der. Eg er noko spent på kva slags føre vi får ferda, men eg får vel berre førebu meg på å ha litt tolmod, og ikkje vere for hard på gasspedalfoten, så kjem me nok trygt fram. God jul til alle som enno er innom her, no sidan det har vorte så langt mellom kvar gong eg set meg til ved tastaturet på PC`en.

lørdag 6. desember 2014

6.desember 2014

Medan gårskvelden var våt, klårna han av no på morgonen. I løpet av natta fekk vi den først, varsame, smaken av den komande vinteren. Fjella skin kvite i sollyset, men her nede ved fjorden er det ikkje mykje av det kvite å sjå. Det teiknar til å verte ein fin dag, men til kvelden skal det snu att. Då er det varsla storm på kysten. Kanskje vi får meir av det kvite utover komande kveld og natt? Det vil morgondagen vise.

tirsdag 2. desember 2014

Roser i desember

Så har vi byrja på dette året sin siste månad, desember. Eit uvanleg år til å vere på mine kantar av landet, går mot sin ende. Då tenkjer eg på været vi har hatt. Uvanleg lite nedbør, og eit uvanleg varmt år gjennom alle dei fire årstidene. Dette året har vi her inne i fjordbygda feira at det er 150 år sidan kyrkja vår vart reist inne på Valla-bakken, Årsaka til at ho vart reist var at den gamle stavkyrkja frå 1200-talet hadde vorte for lita og"brøstfeldig", og vart difor teken ned. Desverre vil vi nok sei i ettertid.
Foto: ikyrkja.no /Kristin Vatne











                                                                                                                                                            Men dette året har vi feira kyrkja gjennom fleire ulike tilstellingar, og i helga som vart det avslutta med eit nyskrive songspel, "Høyr kor kykjeklokka lokkar". Med tekst av Jan Ove Ulstein, og tonesett av Marie Austrheim Riise. Det vart framført to gonger for fullsett kyrkje, og vart svært godt motteke av tilhøyrarane. Utanfor mi stovedør blømer enno rosenbuskane, og eg tileignar desse rosene til dei som skapte dette flotte songspelet for kyrkja vår sitt 150-års jubileum.