fredag 30. august 2013

Ange av det heilage

Alltid på heimveg, men framleis undervegs.
Det vekte mi undring då eg byrja på langvandringa mot Santiago de Compostela.Kven var alle desse desse eg såg bilete av i kyrkjene sine glasmåleri, hengande på kyrkjeveggane, og ståande i altertavlene, og seinare i dei store alterveggane i Spania. Kven var dei, og kvifor hadde dei fått sin opphøgde plass inne i kyrkjene. Nokre av dei lærde vi å kjenne sidan dei var med oss langs heile pilegrimsvegen, både ute og inne, heilt frå starten. Men mest vart det undring der eg måtte spørje meg sjølv; Kva var det for fortellingar Matin Luther og reformasjonen hans hadde røva frå oss protestantane? Ei lita aning fekk eg då eg kom til den spanske delen av vandringa. Då kjøpte eg meg ei bok som fortalde om historie , kunst og kultur langs vegen mot vest. I den fann 16 tettskrivne sider om alle desse heilage, og litt av deira soger. Desse som eg ville møte i store og små kyrkjer.
Ein duft (ange) av det heilage, er det ei bok som heiter. Eg kjende ikkje så mykje ange, til det var eg for uvitande. Det var nok meir ei aning av ei framand og ukjend godlukt.
Eit par, utanom Møy Maria og den krossfeste Jesus, var trufaste fylgjesveinar frå byrjing til slutt. Begge er og å finne på norske alterskåp og tavler. Den eine var sjølvsagt han Jakob (som eg såg på altertavla i Leikong kyrkje, då eg var prestevikar der), og den andre bar namnet St. Roche i Frankrike, men i Spania hadde han endra namn til St. Roque. Han såg vi med eit blottlagt lår, og ved føtene ein hund med eit brød i munnen. På ei av dørene til det gamle alterskapet i Hadsel kyrkje var det eit bilete av han, men dørene er diverre komne bort.
Ein stad oppe i fjella i Frankrike, kom vi til ei lita kyrkje som var vigd til han. Tett ved var det ei kjelde med friskt vatn. Det såg ikkje ut for der var noko meir på lang lei. Folk kom dit med 5-liters kanner for å ta med seg heilagt vatn heim. Over kjelda stod han, St. Roche, i ei nisje og fylgde med, og kanskje han sende ei velsigning med på vegen? Vi nytta høvet til å fylle våre flasker. Ein liten ange av det heilage.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar