du skal gå
ut i det ukjende,
ut i det blå.
Dette er din veg.
Berre du
skal gå han. Og det er
uråd å snu.
Og ikkje vardar du vegen,
du hell.
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.
Olav H. Hauge har eit dikt som er inne på same tankane som ein finn i Machado sitt vesle vers. Men hos Hauge synest eg fokuset ligg sterkare på livsvegen vår enn landskapet vi går i.
Kvar av oss har vi vår veg å gå, og langs den vegen må vi gjere våre eigne valg.
Min far gjekk sin veg, eg går min, og min son tek sine eigne vegvalg.
Ingen av oss vel same veg gjennom livet.
Slik sett er det til inga nytte for meg å varde min veg.
Når eg har gått forbi vil vinden stryke ut mine spor.
Eller som Machado sa; sporet etter meg er berre som runer i havet.
Derfor med Piet Hein:
Husk å glemme bagateller
Husk å fatte hva det gjeller
Husk å leve mens du gjør det
Husk å elske mens du tør det ……
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar