Morgonbøn

Den andre påskedagen sin morgon renn.

Framfor ligg stadig nye morgonar, nye dagar.

Kvar ny morgon,  ny dag vi får har sine utfordringar, og i dei mange ulike møte med våre medvandrarar som vi får og skal takle på ein best mogeleg måte.

Eg kom over ei morgonbøn av Rolf Jacobsen 

som gav meg nokre tankar i stolen min, framfor vindauget ei stille morgonstund

Morgenbønn ( Matutin )

La mig eie bare et lite hjerte

som hos et barn, 

og øyne og hender som et barn.

Bekymringer alle dager

og jevnt savn

kan du la meg bære,

men ikke mismot, Gud.

Så gi meg bare et stille, ungt hjerte

så jeg kan kjenne sevjens vilje under barken

og høre vårens skritt bak fjellene,

men ikke avmakt, Gud,

om jeg har noen å være hos

som ikke vender seg bort,

for jeg har så langsomme ord

og ingen glans i mine hender.

Et stille, nakent hjerte

som hos en ung mor,

og lydig,

undrende mig over hver dag.