og fjellene som dørheller for dine skritt,
den dag da alle ting er løst fra sine lover,
da fuglene bare er en sang, og fossen et
hvitt lys og skog og hav og søvn er en ting: dyp musikk.
Den dag da trekkfuglene skal vende tilbake,
menneskehjertene - til sin glemte mai.
Hva er da dine ord til meg, Gud Zebaot:
Vær en klump ler på veien,
eller: vær en blomst i min skog ?
Rolf Jacobsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar