tirsdag 2. september 2025

Ro stilt langsmed landet

Henrik Straumsheim vaks opp i Sykkylven, men fekk sitt yrkesliv som lærar og folkehøgskulestyrar i mi heimbygd. Han skreiv mange dikt. Mellom dei mest kjende er dette - Ro stilt langsmed landet. Og det har fylgt meg frå ungdomen av. Men korleis eg les det har nok endra seg med åra.
Ro stilt langsmed landet, 
for kvelden er nær,
den annsame dag er til ende.
Du kjem ifrå langferd
og no er du her, 
og strendene tykkjest deg kjende.

No er du på heimferd,
det rodnar i vest, 
og byene spaknar mot kvelden,
og tindane låner
ein kvervande rest
av ljoset frå soleglads-elden.

Då skimrar ei stjerne
i drøymande sjø,
då kviskrar ei båre mot stranda
og voggar deg inn
mot ei eldgamal stø
der ætter i aldrar har landa.

Ro stilt langsmed landet
med glede i sinn
om skuggane legg seg på fjorden,
sving opp imot støa,
legg årane inn, 
og så kan du takke for roren.
Eg møtte ei ein dag som eg, då eg var i mitt 16.år, hadde vore elev saman med i eit folkehøgskule år. No når vi var  komne i vårt 84.år, må det kunne seiast at vi har hatt ei langferd bak oss i livet. No nærmar eg meg den eldgamle støda der ætter i aldrar har landa.
Men enno sit eg ved årane. Kor lang ror eg har att, er meg ukjent. Det kan framleis vere år att av min ror .Men ein dag er eg framme og kan svinge opp imot støa og legge årane inn. Då er tida komen for å takke for roren.



 









mandag 1. september 2025

Ei and, fleire ender

Vi har fått nokre nye fuglar på besøk, av og til. Dei kjem snatrande og ruslande på inspeksjon av plenen. Det er nok noko etande dei er ute etter å finne for dei er ofte ned i marka med nebbet. 
Men undringa mi var kva slags fuglar dette var. Og nettet gav svar.  Det er indiske løparender. Opphaveleg frå dei indonesiske øyane. Løparender fordi dei heller spring enn flyg. 
Og som mat er dei glade i insekter og sniglar, og det er kanskje derfor grannen vår har skaffa seg desse tre, for brunsniglar det har vi rikeleg av.  I tilegg skal dei vere flinke eggleggarar, men ikkje i reir, dei berre slepper dei frå seg der dei går. Så det kan verte eit arbeid å sanke, leit opp egga deira.