onsdag 18. november 2009

Eit augekast attende.

Det å reise på ein tur har tre fasar.
Slik også med våre, vandrarane, sine pilegrimsvandringar etter Jakobsvegen i Frankrike og, om ikkje lenge, i Spania.
Fase 1 er førebuinga.
Fase 2 er vandringa.
og fase 3 er etterarbeidet, bearbeiding av minna.
Det er den fasen som varer lengst.
Kanskje tek den aldri slutt så lenge vi er i stand til å minnast.

No er vi vandrarane i starten av ei ny fase 1.
Førebuing til ny vandring vidare mot vest frå Pamplona, ein gong neste år.
Men først eit lite augekast over skuldra på det som var.

Først pilegrimsvegen i Frankrike. Vegen med dei mange namna.
Via Podiensis, der Jacobsweg, Jakobsvegen, Le Puy-ruta. osv.


Dette oversiktskartet viser dei viktigaste pilegrimsvegane mot Santiago de Compostella, med startpunkt i Frankrike.
Den eldste av dei, Via Podiensis, startar i Le Puy-en-Velay. Det er vår veg.
Etter vegboka mi, er det 76,5 mil frå Le Puy til Roncesvalles på sydvestsida av Pyreneane. I Spania.
Så er det 4,5 mil vidare til Pamplona.
Dit kom vi i 2009.


Men ved starten i Le Puy, fekk vi, ved morgonmessa i katedralen, kjøpt oss kvart vårt lite hefte med plass til stempling av pilegrimsmerke.
Heftet er kalla eit Créanciale.


Mitt er på det næraste fullstempla, og ber tydeleg merke av å ha vore med på ei 80 mil lang vandring.

Første året gjekk vi berre med vegmerka som fylgjesveinar. Det gjekk greit sjølv om vi ikkje hadde kart å gå etter. Men eg sakna å vite litt om kvar vi var i landskapet.
Eg kjende det på mange måtar som om eg gjekk i eit slags tomrom, der alt utanfor det augene såg, var tomt og ukjent.
Andre året hadde eg derfor skaffa meg ei lita tysk bok.
Lita nok til å få plass i den bukselomma eg hadde på låret.
Det var ein vandringsguide med små kart, opplysningar om vegen, og litt historikk om bygder og byer vi gjekk gjennom.


Sliten har den vorte etter to sesongar med vandring, men boka har hjelp meg med å fylle ut tomromet eg kjende på første året.
Sjølv om eg nok har streva litt med eit framandt språk. Det er likevel underleg kor langt ein kan kome i tydinga av noko framandt, med litt vilje til å forstå.

Det var eit lite augekastet over skuldra til det som har vore.
Det som no er minne.
No er det fase 1 for vandringa 2010 som bankar på.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar