Å lese romanar.
Men det vert heller lite av det.
Ja, eg veit eg misser mykje når eg prioriterar vekk dei lange og ordrike fortellingane.
Men det vert for mange ord for meg. Eg må ha det stuttare og tettare.
Så istaden vert det det som Hermann Wildenvei kallar vers og ville vekster.
Det hender ofte at desse ville vekstene med så få ord, får tankane mine på gli.
På sin måte lokkar dei fram pilegrimen i meg.
Lokkar meg til å vandre på sinnet og ettertanken sine løyndomsfulle vegar.
No siste dagane er det to så ulike som Arnold Eidslott og Hans Børli sine vers eg har vandra i.
Slik fortel Hans Børli om kvar kjelda til alt det fagre vi har rundt oss er.
Se på verdens vakre ting:
Barnesmil. Blomster. Stenen
i en edel ring - -
Tingene er et regnbu-hvelv.
Skjønnhet som lar deg ane
noe av Skjønnheten selv.
I tingene lengtet Gud inn
lys og form fra landet
hinsides sol og sinn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar