tirsdag 27. juli 2010

Jakob våthatt

Sist søndag, 25.juli, var det etter primstaven, og gamal sed, Jakob våthatt.
Denne Jakob var ein av Jesus sine læresveinar og bror av Johannes. Dei var opphaveleg fiskarar frå Betsaida som låg aust for der Jordanelva renn ut i Genesaretsjøen.
Landet aust for Jordanelva høyrde til området der Filip var visekonge. Medan i Gallilea vest om elva, var det Herodes Antipas som var visekonge. Dei var brør og søner av Herodes den store.

Jakob, Johannes og Simon Peter høyrde med til den indre krins av Jesus sine læresveinar. Det var mellom anna dei tre som fekk vere med Jesus på fjellet då han vart forklåra.
I år 44 sette Herodes Agrippa (eit barnebarn av Herodes den store) i gang ei forfylging av kyrkjelyden, og då miste Jakob livet ved sverdet. (Ap.gj.12,2)

Måleri av Tiepolo. 1700-talet

Legendene fortel at han hadde virka som misjonær i Spania, og at han etter sin død, på underfult vis vart før attende dit og gravlagd der.
På 800-talet, under kampen mot maurarane i Spania, dukka Jakob opp i Galicia.
I denne kampen fekk han tilnamnet ”maurardreparen”. I dag vert nok ikkje det rekna som noko særleg positivt tilnamn, men med hans "hjelp" vart maurarane etter kvart drivne heilt ut av Spania.

St.Jakob på ei kyrkjedør i Golinhac, Frankrike.

Legendene som vaks fram omkring Jakob, og kyrkja på ”stjernemarkene”, der Jakob sine leivningar er gravlagde (dei finst også andre stadar i Europa, sjølv om han nok ligg gravlagd i Jerusalem), førde til at Santiago de Compostela i mellomalderen vart eit stort pilegrimsmål, ved sida av Roma og Jerusalem.
Santiago de Compostela tyder Sankt Jakob av stjernemarkene.

I dei år då 25.juli fell på ein sundag, er det heilagt år i Santiago de Compostela. Då vert ei spesiell dør opna i katedralen, Og den som vandrar gjennom den døra får eit visst tal syndstilgjevingar. Tusen på tusen vandrar i år pilegrimsvegen dit for å kunne gå gjennom denne døra. 31.desember vert ho igjen stengd, og ho vert ikkje opna att før 1.januar i 2021. Det neste heilage året.

Og våthatten?
Sankt Jakob ber som pilegrim ein hatt med ei kamskjel på.
Slik vi kan sjå han mellom anna på altertavla i Leikong kyrkje.
På primstaven er Jakob sitt merke denne hatten, utan kamskjel. I folketrua har nok pilegrimshatten endra seg til ein regnhatt, og då vart kanskje namnet Jakob våthatt ei naturleg fylgje.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar