Kains ætt

Det er kald vinter ute med snø over frosa jord.

Det er også vinter på vår vesle blå klode der endå ein gong krig og  hat og vald rår. 

Han Børli hadde ein verdskrig bak seg då han i 1945 skreiv desse orda. 

Kunne dei ikkje likegodt handle om våre dagars verd, vi som og er av Kains ætt?

Kains ætt  - 2

Jeg lytter med angst i brystet.-

Jeg lytter mot verda derute

hvor stålstemmer  skriker

ved hatet og hevnens åtsler.

Jeg kjenner en angst i brystet

fordi du, menneske,

har glemt å elske din bror.

Hvorfor drepte du ditt smil, menneske

når din bror smilte?

Hvorfor lo du

når din bror gråt?

En skadefro latter

er gjenferd 

av ei dødfødt glede.

Jo, fordi vi som er menneskene,

er hans ættlinger

hvis offerrøk feides mot jorda

av nattens vinder:

Kain!

Veit du ikke, menneske,

at du eier et hjerte i barmen? -

Ei rød og botnlaus kjelde

som speiler all skapningens

drøm om Gud

i si stille, lysvåre flate.

Jo, du veit det, 

for kvinnene smiler til barnet

som Eva i skyggen av kunnskapens tre

smilte til Kain -

sin førstefødte

og hender møtes,

hender stryker,

og lepper kviskrer:

Jeg elsker - -

- - - 

Så dvel da menneske,

 ved hjertets kjeldebredd

og søk i djupet

skjæret av det første gry!

Å, menneske

din botsferd er lang

tilbake 

gjennom årtusenenes ørken.