sitt ljose andlet gøymer,
Og mørker over heimen fell,
og jordi ligg og drøymer.
Gud, lat di åsyn lysa ned,
så heilag fred inn i vårt hjarta strøymer!
når det til kvelden stundar!
Og lat din engel standa her
ved lægjet når eg blundar,
Og vara vel min kvilestad!
Og vekk meg glad
til song med fugl i lundar!
Denne salmen av Elis Blix song vi ofte på slutten av skuledagen i min barndoms klasserom. Songen var nok ikkje så fulltonande, få elevar som vi var, men den har fylgt meg vidare gjennom åra. Den rann meg i minnet no når sola var i ferd med å gli under åskanten på andre sida fjorden. Nokre få dagar til no, så får eg ikkje sjå den skine meir inn mine vindaugo dette året.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar