Biskopane som var samla i Nikea for 1700 år sidan, vart etter påtrykk frå keisaren, samde om ei felles trusvedkjenning for den kristne kyrkja. Noko som nok ikkje var så heilt enkelt, så mange sterke meiningar det var på kven Jesus Kristus var. Var han berre Gud, eller var han berre eit menneske som vi. Eller noko midt i mellom. Dei vart til slutt samde om ein ordlyd som alle dei ulike kyrkjene i sør, aust og vest kunne einast om.
Og som eg tykkjer har nokre ord med spenst i.
Her fylgjer det dei vart samde om når det gjeld Jesus Kristus.
Vi trur på ein Herre, Jesus Kristus, Guds einborne Son, fødd av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, fødd, ikkje skapt, av same vesen som Faderen. Ved han er alt skapt. For oss menneske og til vår frelse steig han ned frå himmelen, og ved Den heilage ande og av Maria møy vart han menneske av kjøt og blod. Han vart krossfest for oss under Pontius Pilatus, leid og vart gravlagd, stod opp tredje dagen etter Skriftene og for opp til himmelen, sit ved høgre handa åt Faderen, skal koma att i herlegdom og døma levande og døde, og hans rike skal vera utan ende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar