Dagranda i aust har byrja å auke i styrke denne søndagsmorgonen ved Romsdalsfjorden. På den klåre himmelen bleiknar natta sine blinkande stjerner etter kvart som morgonlyset aukar i styrke. Men enno er det lenge til sola sender sine strålar over fjellryggane sør om fjorden. Denne tidlege og stille søndagsmorgonen sit eg ved vindauget og let dagen der ute vakne framfor augo mine.
Framfor meg, på andre sida av Langfjorden ser eg Veøya, enno i skuggelandet. Og der inne i mørkret ligg den gamle og kvite, Veøykyrkja med si lange soge attover i tida.
Når dagslyset har nådd øya der inne i skuggen, vil kyrkja stige fram med sin kvite vestfront. Lenger bak, bortanfor Rødvenfjorden sine fjell, reiser Trolltindane sine bratte flog seg over Romsdalen.
Og om nokre få morgontimar vil sola denne morgonen lyfte seg over fjellranda der borte, og dagen er her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar